Melkerute? La melka sprute!

Jeg har vært og hentet pumpeutstyr på sykehuset. Nå har jeg bestemt meg- jeg skal bli morsmelkgiver til Neonatalavdelingen. :)

Har tenkt på dette helt siden Lotta lå der i en uke i Oktober.
Vi hadde en tøff start.
Fødselen varte i 36 timer,det var svake(men vooonde) rier,Lotta var stresset,og det var null fremgang.
Hadde jeg vist da hva jeg vet idag hadde jeg selv gått ned på operasjonsalen og skåret henne ut.
Men siden leger og jordmødre alltid "har alt under kontroll" og sier : "neeeeida,det er ikke noe farlig,det er bare pittelitt avvik fra normalen,men vi har kontroll." så hva skal et par stakkars førstegangsforeldre tro? Annet enn at alt går fint.
Vi hadde utrolig mange leger og jordmødre innom fødestuen vår iløpet av formiddagen den 15.ende.. og det er ganske trist at ingen av de kunne ta tak i problemene og gjøre noe.
Lotta kom tilslutt- helt livløs og uten puls,måtte gjenopplives.
Det kan man si var de lengste minuttene i mitt liv, mens jeg ventet å få høre om de fikk henne igang igjen. Men heldigvis- hennes første skrik kommer jeg til å bære med meg i hjertet hele livet.
Deretter bar det rett ned på Neoavdelingen.
Der kom hun seg raskt da. :) Lille sterke jenta vår.
Men ble der i en uke til observasjon.

Anyhuuu... pumpingen er igang. Jeg har fryseren full av små melkebegere til eget bruk. Kjenner jeg stresser ved tanken på at det er altfor mange av de-klarer ikke å bruke de opp raskt nok.
Og å stå å helle ut de dyre dråpene i vasken er litt vël råflott.
Så da får de komme småttisene på Neo til gode.

"Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat stor nok.
 Fyller meg selv helt. På langs og på tvers.
Fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje?"
     - Inger Hagerup -

En helt fersk Lotta. Akkurat koblet av oksygenmaskinen. <3