Har ingen store planer for dagen. Bare dasse rundt her hjemme i pysjamasbukse og sliten genser. Elsker mine slitne gensere!
Svein jobber sent og jeg og Lotta har ettermiddagen og kvelden forran oss i tosomhet.
Til vanlig vill jeg ikke klaget,men Lotta har virkelig vist en ny side av seg selv denne uken.
En litt mindre tilltalende side enn jeg setter pris på.
Hm..inntil nå har Lotta vært et "lite krevende barn". Snill og rolig,blid og grei.
Men de siste dagene har det vært som om noe har funnet veien frem til hennes mest urolige punkt!
I begynnelsen av uken tenkte jeg at hun brygget på noe uhyggelig. Ventet i spenning på at feberen skulle slå ut- men ventet forgjeves, venter fortsatt... (det er LOV å håpe på en legitim grunn til denne personlighetsforvandlingen,ikke sant?)
Nå hørest hun ut som et lite troll her,fullt så ille er det jo ikke. Men for en mamma som slettes ikke er vant til sutring fra sin håpefulle,så virker det nok verre enn det er.
En venninne av meg kalte det for "vilje",jeg har tenkt sykdom,tenner eller at andre ulumskheter har ligget på lur.
Men siden feberen uteblir,ingen riskorn er å se eller kjenne og på ingen måte har jeg funnet noen skumle "inntrengere",så har jeg landet på en løsning.
Jeg tror at dette må være et såkalt utviklingssprang.
Når barn når en viss alder så får de tydligvis dager hvor de er urolige og utilpass.
Første sprang kommer...ta-ta-taaa; når barnet er ca 4 mnder. Som min lille Lotta med andre ord.
Alt man ikke ante noenting om før man fikk smått i hus altså?!
*Håper hun snart er "ferdighoppet"og jeg snart får tilbake min blide baby* ;-)
Nei,hildrande du- nå våknet jaggu meg lisjetrollet opp fra skjønnhetsøvnen sin.
Have to go!
Pst: jeg har forresten nyvasket hus idag! Weee!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar